torsdag 29. oktober 2009

Fryd

Det slår meg at jeg ikke helt finner ut av hva det ligger størst glede i. Er det muligheten for at jeg skuffer noen ved ikke å oppdatere bloggen min, eller at jeg eventuelt gleder noen ved faktisk å skrive noe i den. Tenke seg til, slik en kald fisk jeg er. Helst en tunfisk, eventuelt en sverdfisk. Jeg regner ikke hvithaien som en fisk. Den er for ond, for kalkulerende og slem. Det er dyret som har selvtillitt til bare å be kvinnene ta av seg klærne og tilbe den. Og derfor er jeg en tunfisk.

At jeg er en tunfisk forklarer en del. Jeg har ikke lest nok til eksamen, og det er faktisk snart eksamen..er. Mange av de, til og med. Jeg har innleveringer og skoleeksamener i hytt og gevær. Dette er noe en tunfisk ikke egentlig kan forholde seg til. Som tunfisk er jeg skapt for å ... unngå en hermetisk boks. Det er faktisk mitt eneste virke. At jeg i tillegg er sterk, liker god litteratur og fascineres av likheten i skrivemåte mellom Bukowski og Pynchon.

Ellers kan alle se til fanden svindle å få med seg In treatment. Svært god serie. Do it ... do it NOW!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar