En må si gratulerer med dagen i dag, og være særdeles glad over et relativt objektivt fenomen. Det er forsåvidt greit fordi en i det siste har kommet frem til at kultur peker på kulturelle objekter, og gud vet det ikke finnes noe annet enn nasjonalistiske kulturobjekter i dag, selveste 17.mai.
Personlig er jeg fint lite interessert. Jeg merker i stor grad at det å si "gratulerer med dagen" til andre i dag føles relativt feil, og i overkant institusjonalisert å si. Samtidig merker jeg at å ikke ha på seg finklær (mest fordi jeg sitter inne og leser sosiologi til eksamen) føles litt feil, og at jeg blir uglesett om jeg går ut for å kjøpe mat (et faktum ettersom bror lot brødet stå ute, kjøttpålegget stå ute og lompene til pølsene mine stå ute i hele natt). Jeg værer altså sanksjonsfenomenet fordi jeg ikke umiddelbart "merker" noe til min nasjonalisme (som vedkjent er lik null). Jeg har tidligere, men kanskje ikke i bloggen hevdet at for at min nasjonalisme virkelig skal ha noen rot, må det en saftig konflikt til. Jeg husker heller ikke om jeg har nevnt mine tanker rundt det anomiske moderne vestlige samfunn der meningen blir borte i frustrasjon, fortvilelse og ren dysterhet fordi "ingenting gir mening" lengre. Det høres horribelt dystert ut, sånn når jeg leser hva jeg faktisk skriver. Det er en uting, det å lese hva man skriver i blogger. Man bør bare skrive noe, sette til et bilde som kanskje eller ikke kanskje passer, og glemme hele tingen.
Så gratulerer med dagen, selv om jeg gir totalt faen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar